Savnet-plakaten hang fortsatt teipet på innsiden av bakruta mandag formiddag. Gjørmeflekker i setet fra en bratt skråning på Bygdøy. Ugress og tørre blader på nakkestøtten etter tett skog gjennom håret. Halvspist hurtigmat fra sporadiske matpauser mens vi kjørte mellom leteområdene. To lommelykter, begge tomme for batteri. En gul parkeringsbot fra en gate i sentrum der vi i et håpefullt øyeblikk trodde vi hadde en ledetråd, og parkerte for nærme gangfeltet. I setene sitter tause mennesker med tomme blikk. Vi hadde håpet, og vi hadde fryktet. Og vi hadde prøvd å forberede oss på flere tenkelige utfall. Men da det i formiddag ble klart at du var borte, var fortvilelsen bunnløs. Plakatene vi hang opp dagen før blafret fortsatt i vinden langs veien ut av Oslo, og omkranset den surrealistiske sinnstilstanden vår. Vi kunne fortsatt ikke skjønne at vi ikke skulle få se deg igjen.
Etter et medlemsmøte tidligere i uka falt enkelte av vannvogna med et brak, og gikk på en 48-timers med påfølgende naboklager. Krigsveteranen i etasjen under ønsket seg antakelig tilbake til slagmarken, for våre festløver er kjent for å ikke gå stille hverken i eller gjennom dørene. Men opplagte var de, tidlig søndag morgen, vel vitende om at vi ikke akkurat ville forlenge livet eller forbedre livskvaliteten denne gangen heller.
Good judgement comes from experience – experience comes from bad judgement. Og mens ekkoet av disse visdomsordene forsvant inn kjøkkeninngangen sammen med øl, Jäger og Redbull, befant vi oss plutselig igjen på NSB Ukomfort med billett til Trollhättan.
For å ha tatt igjen en av steinkasterne i juli i fjor.
Sola stod opp, bussen var noen minutter forsinka og Torbjørn Matre meldte seg ut av noe i protest uten å være med i utgangspunktet. Med andre ord var alt tilsynelatende som det pleier da 30 alternative fra U1912 og 30 likesinnede fra Stabæk Inferno steg ombord i hver sin buss på forskjellig kant, med samme destinasjon.
I Bergen har Politiet avvist anken fra de skadede etter steinkastingen i sommer, med begrunnelse i at saken har blitt håndtert på riktig måte av Politiet. På en annen kant av landet må en Stabæksupporter møte i retten fordi en politimann mener han kom med ubekvemsrop i etterkant av FFK - Stabæk.
For Politiet i Bergen er det ikke nok å ha en arrestert gjerningsmann som har erkjent de faktiske forhold, og som åpenbart vet hvem han hadde med seg. Før helgen fikk en av de skadede, som sydde sting og måtte tilbringe flere dager på et mørkt rom, beskjed om at saken hans var henlagt på grunn av at "det ikke har fremkommet nye opplysninger".
Peder. Kald og sleip, men stort hjerte.
Redaksjonen hos onlinefanzinen Ultras1912.no, som ikke har noen som helst tilknytning til grupperingen Ultras 1912, kjenner til at Glassmaneten Peder i en epost sendt fra vår felles epostadresse tilbyr tabelltipser Ribsskog en utvei fra gjeldsmarerittet i Liverpool.
Etter nasjonale markeringer der stående, syngende, støyende og brautende supportere sammen markerte en vanskelig tid for nasjonen, er det nå nasjonens tur til å urinere tilbake. Hvertfall om man tilegner et eks-styremedlem, Esten O. Sæther/Dagbladet og Eva Brit nevneverdig innflytelse, noe vi egentlig tviler litt på at de har. Likevel har de nå et nytt våpen i hånd, et våpen som er farlig å bruke for mye.